|
|
1月16日 Jentene i rundkjøringene De er over hele Spania. Søte jenter fra 16 til 25 år. Fra Øst-Europa. Pene slaviske jenter. Fra Afrika. Pene negresser. Det er varmt her. De fryser nok ikke. De står der, lettkledde og vinker til bilene som kjører forbi. Noen ganger stopper bilene. De prater hyggelig med sjåførene, det skjer de får sitte på! Kanskje de skal vise sjåføren veien hjem? Kanskje kjenner de mannen i bilen fra før? Kanskje er det pappa eller bestefar som kommer for å hente de? Kanskje har de vært på korpsøvelse og spilt fløyte? De er nok glade jenter! 1月15日 Om sex og barn! Jeg lurte alltid på om de faktisk fikk ungene til å synge denne sangen. Kanskje ikke sjokkerende idag, men da den kom ut!!! Fra naturens side handler sex faktisk bare om en ting: Barn! Fleksibel myndighetsalder Man må være rimelig regelrytter for ikke å ha observert at mennesker utvikler seg i ulikt tempo. Noen er voksne i en alder av 16, andre sliter seriøst med å ta vare på seg selv når de er 25. Er det ikke da urimelig å la alderen være det som skal legges til for hvilke rettigheter man skal ha i samfunnet? Det er klart enkelt med en norm. Eksempelvis ville produksjon og salg av klær være mye enklere om alle menn var 185 høy og veide 75 kilo, alle kvinner 175 og veide 60 kilo, og absolutt alle hadde samme fasong. Samfunnet kunnet også hatt en rekke andre fordeler av dette, eksempelvis kunne flyseter, døråpninger, bilseter og seksuelle leketøy tilpasses den enkelte med fullstendig nøyaktighet. Verden er nå engang ikke slik! Til tross for enkelte sosialisters ønske om likehet! Vi formes av våre omgivelser, våre foreldre, våre venner, våre vaner og ikke minst våre uvaner. Dessuten er vi ennå ikke kloner, men satt sammen av en komplisert genetisk milkshake som går tilbake til det første livet på planeten. Riktignok blir vi alle sendt gjennom den samme kvernen: Barnehage, Skole, Gymnas og Høgskoler, og vi blir alle utsatt for de samme aviser, tv-programmer og politikere. Hastigheten jorden beveger seg i, forblir den samme. I år og sekunder eldes vi likt. Hvorfor er det da naturlig å si at man ved fylte 16 kan ha sex og ta mopedførerbevis, At man ved fylte 18 er myndig , kan ta førerkort for bil og kan stemme, Og at man ved 20 kan kjøpe sprit på polet? Hvor er logikken? Der er kanskje en logikk i at man får økt ansvar gradvis. Slik at man kan bli vant til hva ansvar betyr. For noen er det enkelt, for andre ikke. Hvor mange ganger ser vi ikke at hun på 23 takler livet vesentlig bedre enn sin mor på 44? Hvor mange ganger ser vi ikke at hun på 17 har vesentlig bedre styring på livet enn ei på 24? Hvorfor er det riktig at en på 16, med sommerjobb og helgejobb annenhver uke, som betaler skatt, bor for seg selv på hybel, som er oppvakt og forsøker å få seg en god utdannelse, ikke skal få lov å kjøre bil til om han er kvalifisert? Hvorfor skal ikke han som betaler skatt få delta i demokratiet og avgjøre hvordan hans skattepenger skal anvendes? Hun på 32 som aldri har hatt en jobb, hvorfor skal hun bestemme hvordan hans penger skal brukes? Fordi hun er så mye mer voksen? Burde ikke systemet ta hensyn til oss som individer? Burde ikke det å bli myndig tas like alvorlig som å få kjøre moped? Hva med å ha et fleksibelt system? Hva med å ha en rettslig prosess, der den enkelte måtte begjære seg myndig? Hvor den enkelte måtte tilfredsstille rettens krav til myndighet. Eksempelvis kunne disse kravene være en attest fra skolen, fra hjemmet, fra en lege og fra politiet? Kanskje kunne vi hatt en fleksibel myndighetsalder for alle over 15 år? Kanskje burde personer som aldri tilfredsstilte kravene forbli institusjonalisert?1月14日 Noen leser Prosessen og tror surrealistisk roman om et rettsystem og byråkrati som er uforståelig, Andre tror det er en roman som forherliger sosialdemokratiet og arbeiderpartistaten, det er nok bare meg som tror det er en god beskrivelse av EU- og EØS-systemet anno 2014. Takk til Franz Kafka. Om du forstod det eller ikke: Godt beskrev du det.Dagbladet slår opp at politiet kun klarer å ta 1 av 5 lommetyver, dette til tross for at oppklaringsprosenten for lommemenn ser ut til å være 100 prosent. Det man saktens kan lure på, er hva politiet bedriver tiden sin med. Personlig er jeg av den oppfattning at de prioriterer å skremme vannet av vanlige folk som ikke gjør annet enn å slite med å fylle ut skjema og sliter med å betale et stadig økende antall avgifter, indirekte avgifter og økte kostnader ved å holde virksomhet og levebrød i gang i Kongeriket.
Disse er relativt enkle å ta, ettersom det kun krever at man sitter på et kontor og leser gjennom regnskapstall, for deretter å kaste de på glattcelle og skremme de til å tilstå uten advokat til stede. Hvem ville vel ikke valgt 3 måneder med å spikre paller, når man nettopp har opplevd ei helg på vann, brød og pissing/driting i bøtte, fremfor de 6 årene blant mordere, seksual- og voldsforbrytere denne velkledde etterforskeren Økokrim forespeiler de? Menneskerettigheter gjelder nemlig bare for de som kjenner de. 1月13日 Bartenderen er den beste vennen penger kan kjøpe! En ny forretningsidé har slått ned i hodet til Peder. Denne gangen er det ikke snakk om å selge viagra og antridepresiva til bloggere som ikke kommer seg opp av sengen om morran, men virkelig et konsept som han rakrygget kan presentere på pubben når ukjente spør han hva han bedriver livet med: ”I kill babies”, kan han da med stolthet proklamere. Konseptet med senabort høres knall godt ut! Penger er det også i det, det er helt klart rimeligere med en rask avlivning enn å måtte betale bidrag i inntil 18 år, om ikke mer.
Det skjer ofte kvinnen rett og slett ikke legger merke til at det er noe som sparker i livmoren. Uteblitt menstruasjon og romling i magen, kan skyldes sterk medisinering og kebaben man spiste forrige helg i forbindelse med tekno-partyet man vagt erindrer å ha vært på. Stempelet på hånden tilsier om ikke annet at man har betalt for å komme inn et sted. Når varslet om mulig ankomst av snørris gis partner, skjer det denne straks stikker dit pepperen gror. Det er her Peder har det nye konseptet. Man kan sende den stakkars kvinne dit pepperen gror i stedet. For der er nemlig senabort fullt lovlig. Konkurransen kommer nok hurtig, tenker han. Det er allerede folk som reiser til Polen, Tyrkia eller Spania for å foreta tann-, øye og brystoperasjoner. Muligens kan han legge dette inn som biprodukter senere, men han vil ikke gape over for mye i begynnelsen. Dessuten har han det perfekte merkevaren for konseptet: Tabort! Navneordregistrering er allerede sendt til det norske, svenske, danske og islandske patentstyret for godkjennelse. Enerett for alle kategorier, det skal nemlig brandes en rekke produkter i denne forbindelse. Prisen trenger ikke være all verden. 80.000 ser han for seg skulle holde. Dekke skal inkludere medisinsk behandling, hotellopphold og flyreise. Dersom kvinnen ikke har penger, kan hun søke om å få Tabort-kortet. Et kredittkort med mulighet for 18-års nedbetalingstid for hvert enkelt tabort tilfelle, samt mulighet til poengregistrering ved andre varekjøp til skyhøy rente. Apropos høy rente, vurderer han å forespørre bankselskapet Norwegian om muligheten for uttak i flyreiser også.
Blottet for alle tanker om menneskeverd og folkeskikk, tenker han straks å få registrert selskapet sitt og starte aktiv markedsføring i alle kvinnemagasiner og helsesider på nettet. Han ser penger, store penger; Kanskje han snart er blitt kynisk nok til å melde seg inn i Arbeiderpartiet? Isabell var nylig fylt 14 år, og skulle være barnevakt for Knut (6) mens hans alenemor var hos legen. Egentlig ville hun ikke, men et kontantkort til mobilen var alt som skulle til for å overtale henne. Straks de var alene, spurte hun Knut hva han ville leke. Han foreslo Mor og Far, og det kunne hun jo alltids gå med på. Litt stresset ble hun når han bad henne kle av seg og legge seg i sengen. Gutten var jo bare 6 år, hva mente han med dette? Hun kledde av seg nesten alt og la seg i sengen. Knut sa han trengte noen minutter på å gjøre seg klar, lukket døren, også ble det stille. Stille som om natten, helt frem til Knut sparket opp døren og ropte: ”Stå opp Kjærring! Æ vil ha frokost!” For guds skyld, la det være en mann! En slik slem mann, som påstår at å forlate unger alene i en leilighet, ikke er normalt. En slik ekkel mann, som forfekter påstand om egoisme og omsorgssvikt. En ulv, som er kritisk til uskyldige overklasseforeldre, Som beskylder far og mor for omsorgssvikt og egoisme, Som mener barn skal ha pass, Som mener alkohol og tapas er på andreplass, Som ikke tror på det søte, snille, pene mønstermennesket som har mistet sitt barn. For guds skyld, la det være en stygg mann! En slik grusom mann, som påstår at medieoppmerksomheten, ikke er vanlig. En slik pervers person som, som fremsetter påstand om opplagsjag og salgstall. En hyene, som kritisk beskylder far og mor for krokodilletårer, Som mener hykleriet er søkt, Som mener nok er nok, Som mener bilder i aviser og butikker er kynisk, Som ikke tror disse søte, snille, pene kjøpmenn jager annet enn profitt. For guds skyld, la det være en stygg og fæl mann! 
1月12日 Sjelden skal man finne en så avhengighetsskapende applikasjon. Her setter man sin ære på å knuse gamle venner som man var overbevist om at hadde dårligere engelskkunnskaper enn en selv. Noen er selvsagt enkle som et stykke kake, andre, som man overhode ikke viste at innehadde slike kunnskaper, imponerer virkelig. Jeg har tatt dem alle! Helt til nå. Og han fikk nesten 100 poeng mer enn meg ved spillavslutting. Nå er det revansj. Jeg har fått en god åpning med ordet ”Honours”. 76 poeng!
Det blir spennende å se om det bare var uflaks, eller om jeg faktisk må se meg slått! Jeg spiller på engelsk (TWL-ordbok), men jeg leste i The Times at Scrabble faktisk var utrolig populært i Senegal. Der ble det vistnok spilt på alle gatehjørner, og det var FRANSK som var språket! Var lommemannen og trollet i slekt? Man kan lure på om eventyret handler om at man ikke skal gjøre som fremmede ber en om å gjøre? Evner ikke dagens foreldre å overbringe de viktige budskapene på en måte barna forstår, eller er verden blitt så mye farligere nå, med kameraovervåking, Internet og mobiltelefoner enn den gangen ingen viste hva som foregikk på bygdefestene? Eventyret om Smørbukk DET VAR ein gong ei kone som sat og bakte. Ho hadde ein liten gut, han var så tjukk og feit ville så gjerne ha god mat, og derfor kalla ho han Smørbukk. Og så hadde ho ein hund dei kalla Gulltann. Rett som det var, sette hunden i å gjø. "Spring ut, du Smørbukken min," sa kona, "og sjå etter kven det er Gulltann gjør på." Så sprang guten ut, og kom inn att og sa: "Å Gud bere meg, det kjem ei stor, lang haugkjerring [A] med hovudet under armen og ein sekk på ryggen." "Spring under bakstefjøla og gjøm deg," sa mor hans. Så kom det store trollet inn. "God dag," sa ho. "Gud signe!" sa mor til Smørbukk. "Er ikkje han Smørbukk heime i dag?" spurde trollet. "Nei, han er i skogen med far sin og jaktar på ryper," svarte mora. "Det var leitt det då!" sa haugkjerringa; "eg har slik ein fin liten sølvkniv eg ville gitt han." "Pip, pip, her er eg!" sa Smørbukk under bakstefjøla, og kom fram. "Eg er så gammal og stiv i ryggen," sa trollet. "Du får smette ned i sekken og ta den opp sjølv." Då Smørbukk vel var komme nedi, slengte trollet sekken på ryggen og la på dør. Men då dei hadde komme eit stykke på vegen, blei trollet trøtt og spurde: "Kor langt er det å gå før eg kan kvile og sove litegrann?" "Godt og vel ein kilometer," svarte Smørbukk. Så sette trollet sekken frå seg ved vegen og reiste bort gjennom småskogen for seg sjølv og la seg til å sove. Imens passa Smørbukk seg, tok kniven sin, spretta hol på sekken og smatt ut, la så ei stor tyrirot i staden, og strauk heim til mor si. Då trollet kom heim og fekk sjå kva ho hadde i sekken, blei ho fælt sint. Dagen etter sat kona og bakte att. Rett som det var, tok hunden til å gjø. "Spring ut, du Smørbukken min," sa ho, "og sjå etter kva det er Gulltann gjør på." "Å nei, å nei, det stygge beistet då!" sa Smørbukk; "no kjem ho att, med hovudet under armen og ein stor sekk på ryggen." "Spring under bakstefjøla og gjøm deg," sa mor hans. "God dag!" sa trollet; "er han Smørbukk heime i dag?" "Neimen er han ikkje," sa mora, "han er på skogen med far sin og jaktar på ryper." "Det var uff det!" sa haugkjerringa, "for eg har ein ven liten sølvgaffel eg ville gitt han." "Pip, pip, her er eg!" sa Smørbukk og kom fram. "Eg er så stiv i ryggen," sa trollet, "du får smette ned i sekken og ta den sjølv." Då Smørbukk vel var kommen i sekken, slengte trollet den på ryggen og la av garde. Då dei hadde komme eit godt stykke på vegen, blei ho trøtt og spurde: "Kor langt herifrå kan eg sove?" "Ei halv mil," svarte Smørbukk. Så sette trollet ned sekken ved vegen og gjekk opp gjennom skogen og la seg til å sove. Mens trollet gjorde det, fekk Smørbukk hol på sekken, og då han var komme ut, la han ein stor stein i sekken. Då haugkjerringa kom heim, gjorde ho opp varme på peisen, sette over ein diger kjel og skulle til å koke Smørbukk. Men då ho tok sekken og trudde ho skulle sleppe Smørbukk oppi, fall steinen ut og slo hol i botnen på kjelen, så vatnet rann ut og sløkte varmen. Då blei trollet sint og sa: "Om han no gjør seg aldri så tung, skal eg lure han likevel, eg." Tredje gongen gjekk det akkurat likeins; Gulltann sette i å gjø, og så sa mora til Smørbukk: "Spring ut, du Smørbukken min, og sjå etter kven det er Gulltann gjør på." Så sprang Smørbukk ut, og kom inn att og sa: "Å, jøye meg! Det er trollet som kjem att med hovudet under armen og ein sekk på ryggen." "Spring under bakstefjøla og gjøm deg," sa mora hans. "God dag!" sa trollet og steig inn gjennom døra; "er han Smørbukk heime i dag?" "Dessverre, eg kan ikkje hjelpe deg," sa mora. "Det var skit det då!" sa haugkjerringa, "for eg har slik ei ven sølvskei eg ville gitt han." "Pip, pip, her er eg!" sa Smørbukk, og kom fram under bakstefjøla. "Eg er så stiv i ryggen," sa haugkjerringa, "du får smette ned i sekken og ta den sjølv." Då Smørbukk vel var komme nedi, slengte trollet sekken på ryggen og la av garde. Denne gongen gjekk ho ikkje bort for seg sjølv og la seg til å sove, men strauk like heim med Smørbukk i sekken, og då dei kom fram, var det ein søndag. Så sa trollet til dotter si: "No får du ta han Smørbukk og slakte han og koke kjøtsuppe på han til eg kjem att; for no reiser eg til kyrkja og bed til gjestebod. Då husbondsfolka i trollgarden hadde reist, skulle dottera ta Smørbukk og slakte han; men så visste ho ikkje riktig korleis ho skulle gjøre det. "Vent litt, så skal eg syne deg korleis du skal bere deg åt, eg," sa Smørbukk; "Legg hovudet ditt på krakken, skal du sjå." Ho gjorde så, ho stakkar, og Smørbukk tok øksa og hakka hovudet av henne som det skulle vore ein kylling. Så la han hovudet i senga og skrotten i gryta og kokte kjøtsuppe på trolldottera. Då han hadde gjort det, krabba han opp over døra og drog med seg tyrirota og steinen, og la den eine over døra og den andre oppå peispipa til trollet. Då folka kom heim frå kyrkja og såg hovudet i senga, tenkte dei at dottera låg og sov; men så skulle dei bort og smake på kjøtsuppa. "Smaker godt, Smørbukk-kjøtsuppe!" sa kona. "Smaker godt, dotter-kjøtsuppe!" sa Smørbukk. Men det lydde dei ikkje etter. Så tok haugtrollet skeia og skulle til å smake. "Smaker godt, Smørbukk-kjøtsuppe!" sa han. "Smaker godt, dotter-kjøtsuppe!" sa Smørbukk på peispipa. Så tok dei til å undrast på kven det var som snakka, og ville ut og sjå etter. Men då dei kom i døra, kasta Smørbukk tyrirota og steinen i hovudet på dei og slo dei i hel. Så tok han alt det gullet og sølvet som var i huset, og då blei han vel rik, kan hende; og så reiste han heim til mor si. En godbit før Byturen Smørbrød med eggerøre og bacon! 2 egg 50 gram margarin ¼ purre 1 spiseskje rømme 125 gram bacon i terninger 1 brødskive Sett en kasserolle på medium varme, og en stekepanne på ganske høy varme.
Stek bacon uten smør i stekepannen, la det surre til det er sprøtt. Knus eggene i kasserollen. Rør jevnt med en skje slik at du skraper opp det som fester seg i bunnen. Når det hele er blitt nesten en fast gul masse, har du i rømme og purre, og fortsetter å skrape og røre til alt har blandet seg til en lys gul masse. Nå kan du smake til med litt salt og pepper. Ta en brødskive å legg på et fat, legg eggerøren utover, og strø baconet på toppen. Smaker godt med en kald øl! Bon Appetitt! (Inspirert av Jokke's kjøkken og Nisselues klaging over egne kokkeferdigheter) I dag var det Daily Mail som var innkjøpt på pubben. På side to fant jeg to spennende artikler, den ene hvor de konservative i Storbritannia frykter at Gordon Browns første budsjett skal ende med et underskudd på 50 milliarder britiske pund, den andre om at de liberale (Englands Venstre?) vil overlate til private å drive den offentlige skolen.
Lurer på hvor mange milliarder man kunne spart i året på det? "Tatt av spillet", lyder overskriften i Dagbladet. Overskriften etterfølges av en lang svadakronikk der nettbaserte rollespill likestilles med helsefarer som depresjoner, fugleinfluensa og kreft. Man avdekker raskt at ønsket om fritid er større enn ønsket om å oppholde seg lengst mulig på arbeidsplassen. Spennende om noen kunne fortelle oss hva disse studiene koster? Hvor mye av det offentliges ressurser går med til å fortelle oss ting vi viste fra før? I mellomtiden ligger det bortgjemte pasienter på syke- og aldershjem. Ved å kutte ned tilsynet der til et minimum, er det utrolig hvor mye spennende vi kan skrive forskningsrapporter om. Skal slå opp å se om ordet Galeri nå er tatt inn i det norske språket som synonym til ressursforvaltingsinstitusjon. 1月3日 Heimdal, et stasjonssted og en forstad til Trondheim. Et sted jeg besøkte for å se hvordan menneskene i verdens rikeste land har det. En ny undergang. Et tegn på rikdom og velstand. Et tegn på at man ikke lengre må se om bommene ved jernbanestasjonen er oppe eller nede.
Slik kan det gå når ungdommen har tusj!
En ny trapp opp til Spor 2 og 3. Før måtte vi gå over den farlige skinnegangen! Fremskritt!
Vakkert. Søppel som flyter vitner vel om velstand og omtanke! Vi er så rike at vi kan gi katten i hvordan vi oppfører oss!
Den gamle stasjonsbygningen.
En forlatt stykkgodsvogn.
Adresseavisen, en miljøbedrift som sikkert har andre ting å skrive om.
Nærbilde av et av verdens rikeste lands stasjonsbygninger.
Et skilt som forklarer hvor mange spor som finnes. Utrolig hva man har råd til å koste på seg!
Gode intensjoner. Men det var nok mer søppel på stasjonen utenfor søppelbøttene/miljøstasjonene.
I det rike Norge bygger man utendørs venterom med skillevegger i fancy farger. I andre land, er man mer opptatt av at folk ikke skal fryse! Frost bygger karakteren!
Et motesenter. Gir en ny forståelse av uttrykket: "It's big in Norway!"
Heimdal sentrum!
Nesten like vakkert som Bodø, Molde eller Barcelona!
Ny Ålesund, New York? Nei Nye Heimdal!
Noe pent var her dog. Men varme fiskekaker hadde de ikke!
Tilbake til transportknutepunktet! Jeg må vekk, vekk, vekk før jeg våkner og tror det er forsøplet, provisorisk og kaldt her!
Kanskje en taxi til byen? Koster sikkert bare 500 kr! (men ingen taxi å se)
En trasport! Jeg er reddet!
30 kroner for å komme seg vekk. Jeg hadde gladlig betalt 1000. Takk TT!
Jeg følte meg nesten som Gulliver når jeg kom frem, men det skal jeg fortelle om når jeg har svart på noen eposter her! 1月1日 Mitt første flammende innlegg i et debattforum på Internett ble skrevet i 1992. Det var en frustrasjon over hvor dum jeg syntes amerikanere kunne være. Kanskje hovedsakelig siden det stort sett var nordmenn, svensker, nederlender, sveitsere og amerikanere som hang på de nettkanalene jeg befant meg på, kanskje fordi jeg virkelig syntes Bill Clinton var en virkelig dust. Jeg startet innlegget med følgende: My fellow Americans, or perhaps I should address you like your presidential candidate Bill Clinton does: ”You stupid cows!” Innlegget fortsatte med å kritisere amerikansk økonomi og avhengighet av import. Samtidig som jeg fikk inn et par spark omkring europeiske bilers lavere drivstofforbruk, prisnivået for utdannelser ved de beste universitetene, kriminalitet som var ute av kontroll og åpenbare problemer med det amerikanske helsesystemet. Hovedsakelig var det kanskje en støtteerklæring til Ross Perot, mannen som stilte som selvstendig kandidat, men som senere trakk sin nominasjon ettersom han ikke ville at familiens privatliv skulle brettes ut i den kulørte pressen. Innlegget ble applaudert. Det var nesten like Anti-Amerikansk som redaksjonen i Dagbladet og partiledelsen i Sosialistisk Venstreparti. Kanskje ikke fult så ille som NKPs oppfatting av verden. Til min store overraskelse, var det hovedsakelig amerikanere som mente det var velskrevet og bra. De mente jeg traff midt på kornet, og jeg fikk massiv støtte; nesten ikke kritikk, og kritikk kun fra folk som virkelig hadde problemer med å uttrykke seg og kun evnet å svare med enkle imperativer av typen: ”Idiot”, ”Tosk” og ”Lamer”. I ettertid har jeg konkludert: De fleste amerikanere som hang på nettet den gangen, var utdannet, de hadde sterke meninger, og de var interessert i en debatt omkring landets problemer. De var ikke ute etter å bli slikket opp etter baken, de ville forsøke å tenke nytt, forsøke å forbedre landet sitt, forsøke å løse problemene. De følte at min skarpe tone var fortjent, en utfordring, noe man kunne forsøke å finne løsninger på! Etter å ha bodd i England har man den samme følelsen av engelskmenn. De også ønsker å kritisere ting som ikke fungerer, finne ut hvordan man kan få ting til å fungere bedre, forsøke å forholde seg til realiteten og virkeligheten slik den er. Riktig nok tror en del spesialstyrkene i SAS kommer fra planeten Krypton, men ellers ser folk på øyriket til å ha et kritisk syn på sine egne myndigheter. Jeg skulle ønske det var slik i Norge også! Landet der selv statsministeren står og forteller hvor bra alt er, mens landet omtrent er i fullstendig forfall. Landet der folk blir sinna når man i ekte upatriotisk stil sier at ting bør bli bedre. Landet der det kun er snakk om å bruke penger, aldri snakk om å se hva disse pengene faktisk blir brukt til. Det er typisk norsk å påstå at man er best! Det er typisk norsk å jukse i kabal! Kondomene er for store! Mer enn 1000 menn har deltatt i den frivillige undersøkelsen, der konklusjonen er at kondomene er for store for flertallet av indiske menn. 60% av indiske menn behøver størrelser som er tre til fem centimeter kortere enn den standarden de fleste kondomer er produsert for. Ikke noe problem, hevder de. Det er ikke størrelsen, men hva du gjør med den, som er avgjørende, hevder de. Mulig, og svært mulig vi ikke har lyst å vite hva de gjør med den i det heletatt.
Det blir likevel ganske underlig når man leser at normal størrelse er mellom 13 og 16 cm. Vil det si at den normale Inder ikke har mer enn ni erigerte å formere seg med? Kan det samme gjelde menn fra områder som tidligere falt inn under India? En ting er helt sikkert. Det bor over en milliard mennesker i India, og nesten 160 millioner i nabolandet som tidligere inngikk i India. Så formere seg, det kan de! Skyldes befolkningsmengden kondomer som ikke er riktig tilpasset? Dersom hver nordmann har brukt 500 kroner ekstra på nyttårsfeiringen, får vi anta kalaset har kostet oss omkring 2,25 milliarder norske kroner. Kanskje ikke så mye, men mye dersom man begynner å se på hva pengene har gått til. Det meste er nok forsvunnet til overdådig mat, utagerende drikking og fyrverkerier. En del har også gått til å betale ansatte i drosjeyrket og hotell og restaurant næringen ekstra overtidspenger. Kanskje fortjent, når man tenker på at disse yrkesutøverne blir frarøvet muligheten til å delta i det forherligede økte forbruket.
Selv statsministeren og kongen er med på å oppsummere året og rettferdiggjøre denne feiringen. Det ingen setter fokus på, er at problemene som var den 30.12.2007 er like virkelige og uendret den 2.1.2008. Det er faktisk ingen forskjell. Store ord om miljøvern, fattigdomsbekjempelse, verdensfred og røykeslutt er like irrelevant nå, som de dagene det med store avisoverskrifter ble presentert i fjor. La oss fortsette å si ting vi ikke mener, la oss fortsette å tro på folk vi vet lyver! Godt nytt år! Verden vil Bedras! 12月31日 124 personer er vistnok drept i uroligheter i Kenya. Tallet er sikkert mye høyere. Hvorfor bry seg? Det er jo bare svarte tall fra svarte Afrika!
Det er ingen som bryr seg! Det eneste svarte man bryr seg om i vår del av verden, er svart arbeid! Når man hører på disse talentløse wannabee skapningene fra Samvirkelaget som kun klarer å selge plater ved å forsøke å høres samfunnsengasjert og intellektuelle ut, skjer det at man kommer på personer som faktisk har klart å produsere stor kunst, samt virkelig være provoserende og barrierebrytende. De fleste kjenner Bobby Brown, uten å ha reflektert over at sangen knapt selges på vanlige forretninger i USA på grunn av sitt provoserende innhold. Her er en annen klassiker fra den same artisten, den udødelige, dessverre døde, Frank Zappa: Jewish Princess I want a nasty little jewish princess With long phony nails and a hairdo that rinses A horny little jewish princess With a garlic aroma that could level tacoma Lonely inside Well, she can swallow my pride
I want a hairy little jewish princess With a brand new nose, who knows where it goes I want a steamy little jewish princess With over-worked gums, who squeaks when she cums I dont want no troll I just want a yemenite hole
I want a darling little jewish princess Who dont shit about cooking and is arrogant looking A vicious little jewish princess To specifically happen with a pee-pee thats snappin All up inside
I just want a princess to ride Awright, back to the top...everybody twist I want a funky little jewish princess A grinder; a bumper, with a pre-moistened dumper A brazen little jewish princess With titanic tits, and sand-blasted zits She can even be poor So long as she does it with four on the floor (vapor-lock)
I want a dainty little jewish princess With a couple of sisters who can raise a few blisters A fragile little jewish princess With roumanian thighs, who weasels n lies For two or three nights
Wont someone send me a princess who bites Wont someone send me a princess who bites Wont someone send me a princess who bites Wont someone send me a princess who bites
|