Fleksibel myndighetsalder

Man må være rimelig regelrytter for ikke å ha observert at mennesker utvikler seg i ulikt tempo. Noen er voksne i en alder av 16, andre sliter seriøst med å ta vare på seg selv når de er 25. Er det ikke da urimelig å la alderen være det som skal legges til for hvilke rettigheter man skal ha i samfunnet?

Det er klart enkelt med en norm. Eksempelvis ville produksjon og salg av klær være mye enklere om alle menn var 185 høy og veide 75 kilo, alle kvinner 175 og veide 60 kilo, og absolutt alle hadde samme fasong. Samfunnet kunnet også hatt en rekke andre fordeler av dette, eksempelvis kunne flyseter, døråpninger, bilseter og seksuelle leketøy tilpasses den enkelte med fullstendig nøyaktighet.

Verden er nå engang ikke slik!

Til tross for enkelte sosialisters ønske om likehet!

Vi formes av våre omgivelser, våre foreldre, våre venner, våre vaner og ikke minst våre uvaner. Dessuten er vi ennå ikke kloner, men satt sammen av en komplisert genetisk milkshake som går tilbake til det første livet på planeten. Riktignok blir vi alle sendt gjennom den samme kvernen: Barnehage, Skole, Gymnas og Høgskoler, og vi blir alle utsatt for de samme aviser, tv-programmer og politikere.

Hastigheten jorden beveger seg i, forblir den samme. I år og sekunder eldes vi likt.

Hvorfor er det da naturlig å si at man ved fylte 16 kan ha sex og ta mopedførerbevis,

At man ved fylte 18 er myndig , kan ta førerkort for bil og kan stemme,

Og at man ved 20 kan kjøpe sprit på polet?

Hvor er logikken?

Der er kanskje en logikk i at man får økt ansvar gradvis. Slik at man kan bli vant til hva ansvar betyr. For noen er det enkelt, for andre ikke.

Hvor mange ganger ser vi ikke at hun på 23 takler livet vesentlig bedre enn sin mor på 44?

Hvor mange ganger ser vi ikke at hun på 17 har vesentlig bedre styring på livet enn ei på 24?

Hvorfor er det riktig at en på 16, med sommerjobb og helgejobb annenhver uke, som betaler skatt, bor for seg selv på hybel, som er oppvakt og forsøker å få seg en god utdannelse, ikke skal få lov å kjøre bil til om han er kvalifisert? Hvorfor skal ikke han som betaler skatt få delta i demokratiet og avgjøre hvordan hans skattepenger skal anvendes? Hun på 32 som aldri har hatt en jobb, hvorfor skal hun bestemme hvordan hans penger skal brukes? Fordi hun er så mye mer voksen?

Burde ikke systemet ta hensyn til oss som individer?

Burde ikke det å bli myndig tas like alvorlig som å få kjøre moped?

Hva med å ha et fleksibelt system?

Hva med å ha en rettslig prosess, der den enkelte måtte begjære seg myndig? Hvor den enkelte måtte tilfredsstille rettens krav til myndighet. Eksempelvis kunne disse kravene være en attest fra skolen, fra hjemmet, fra en lege og fra politiet? 

Kanskje kunne vi hatt en fleksibel myndighetsalder for alle over 15 år?

Kanskje burde personer som aldri tilfredsstilte kravene forbli institusjonalisert?